Winter memories from "Haua"
My interest in skating was
great. At major championships, I used to sit
at the radio and note lap times, finish times and scores. The local
newspaper was searched for skaters who were then cut out and pasted
into a scrapbook. In some cases, I also bought the newspaper
"Sportmannen" from a kiosk in Krossen.
My first skates were curling
skates. We used to attach the skates to the
laced shoes with straps. At the time, the most common places to go
skating were in Årstad and the most common place was Kryptevik, but
there were also two other places there. At Kryptevik, I think most
people skated in rounds on the ice, while on the small lake, somewhat
closer to Haua, maybe bandy was more common. I remember that I was once
washed down and had an unpleasant encounter, with the back of my head,
in the ice. My older brother was then not late in getting me home. I
think the third place with ice skating in Årstad was somewhat higher
and that it was longer to go there.
I did my last skating trip at a
lake by the old shooting range up past
Bjånesbakken in the innermost part of Åmot. Then I had to borrow my
eldest brother's long runners with straps. We used bicycles to get to
and from the ice rink. On the skating rink, there were also some who
had acquired shoe skates by model Ivar Ballangrud. I once remember snow
being shoveled for a skating rink on the sports field, just behind the
bus station. Water was then filled up, but then there was a change in
the weather and the skating dream disappeared.
When it came to tobogganing, it
mostly happened in "Fjellhammerbakken",
but it was not completely harmless, because the cars also drove there.
As a boy at Haua in the winter
there was also a lot of skiing. On the
farm of Arthur Skjevrås, i.e. at Solhau, there was a long, fine
toboggan run, which was very popular. Otherwise, there was good skiing
terrain around "Flekken", on Kjørmo's farm. Both there and on a hill at
Arne Fardal's we built some smaller jumps, but I can't remember how far
we jumped. Sometimes when there was less snow in the valley, but all
the more on Åsvold, it happened that a bus was made available, so that
those who wanted to get up into good skiing terrain had their wish
fulfilled. With Åsvold as a starting point, Per Pedersen and I set off
on a trip to Skåland in Lund. The journey then passed the disused
Gursligruva. On the hill down towards Gursli, I got stuck in a rut. The
sudden stop resulted in the rucksack sliding up against the head and a
fall was inevitable. As we continued our walk, my face was clear
evidence of an unpleasant encounter with the crowd snow. On another
trip from Åsvold, towards Guddal, it was Arvid Lindland who accompanied
me. That time the trip went without incident for me, but unfortunately
not for Arvid, because in one fall one ski tip, on his ski, was broken.
Photo
from another nice ski trip, also originating from Åsvold, is
shown in the photos below the text here.
|
Vinterlige minner fra "Haua".
Min interesse for skøytesport var stor. Ved større mesterskap
brukte jeg å sitte ved raioen og notere rundetider, slutt-tider og
poengsummer. Lokalavisen ble gjennomsøkt etter skøyteløpere som
deretter ble klippet ut og limt inn i ei utklippsbok. I noen tilfeller
kjøpte jeg i tillegg «Sportmannen» fra en kiosk i Krossen.
Mine første skøyter var krøllskøyter. Vi brukte å feste
skøytene til beksømskoene med reimer. De vanligste stedene å gå
på skøyter var den gang på Årstad og der var den vanligste
plassen Kryptevik, men det var også to andre steder der. På
Kryptevik tror jeg de fleste skøytet i runder på isen, mens på det
lille vannet, noe nærmere Haua, var kansje bandy mer vanlig. Jeg
husker at jeg da en gang ble nedrent og fikk et ublidt møte, med
bakhodet, i isen. Min eldre bror var da ikke sen med å få meg hjem.
Den tredje plassen med skøyteis på Årstad mener jeg lå noe
høyere og at det var lengre å gå dit.
Den siste skøyteturen min foretok jeg ved et vann ved den
gamle
skytebanen oppforbi Bjånesbakken innerst på Åmot. Da hadde jeg
fått låne min eldste bror sine lengdeløpere med reimer. For å
komme til og fra skøytebanen benyttet vi sykkel. På skøyteisen
var det også noen som hadde anskaffet seg skoskøyter av modell Ivan
Ballangrud. En gang husker jeg det måket snø for en skøyteplass på
idrettsbanen, like bak buss-stasjonen. Deretter ble det fylt opp
vann, men så ble det væromslag og skøyteis drømmen forsvant.
Når det gjaldt aking på rattkjelke skjedde det mest i
«Fjellhammerbakken», men helt ufarlig var det jo ikke, for der
kjørte også bilene.
Som gutt på Haua vinterstid ble det også en del skigåing. På
garden til Arthur Skjevrås, dvs på Solhau, var det en lang fin
akebakke, som var svært populær. Ellers var det fint skiterreng
rundt «Flekken», på garden til Kjørmo. Både der og i en bakke
hos Arne Fardal bygde vi noen mindre hopp, men kan ikke huske hvor
langt vi hoppet. Noen ganger da det var mindre snø i dalen, men
desto mer på Åsvold, forekom det at en buss ble stilt til
disposisjon, slik at de som ønsket å komme opp i fint skiterreng
fikk ønsket oppfylt. Med utgangspunkt Åsvold la en gang Per
Pedersen og jeg i vei på tur til Skåland i Lund. Ferden gikk da
forbi den nedlagte Gursligruva. I bakken ned mot Gursli kom jeg til å
kjøre meg fast i ei fonn. Den bråstoppen resulterte i at ryggsekken
sklei opp mot hodet og fall var ikke til å unngå. Da vi fortsatte
turen var ansiktet mitt et tydelig bevis på et ublidt møte med
skaresnøen. På en annen tur fra Åsvold, mot Guddal, var det Arvid
Lindland som slo følge med meg. Den gang forløp turen uten uhell
for meg, men dessverre ikke for Arvid, for i et fall ble den ene
skituppen hans brekt.
|