Winter memories from "Haua"

My interest in skating was great. At major championships, I used to sit at the radio and note lap times, finish times and scores. The local newspaper was searched for skaters who were then cut out and pasted into a scrapbook. In some cases, I also bought the newspaper "Sportmannen" from a kiosk in Krossen.
My first skates were curling skates. We used to attach the skates to the laced shoes with straps. At the time, the most common places to go skating were in Årstad and the most common place was Kryptevik, but there were also two other places there. At Kryptevik, I think most people skated in rounds on the ice, while on the small lake, somewhat closer to Haua, maybe bandy was more common. I remember that I was once washed down and had an unpleasant encounter, with the back of my head, in the ice. My older brother was then not late in getting me home. I think the third place with ice skating in Årstad was somewhat higher and that it was longer to go there.

I did my last skating trip at a lake by the old shooting range up past Bjånesbakken in the innermost part of Åmot. Then I had to borrow my eldest brother's long runners with straps. We used bicycles to get to and from the ice rink. On the skating rink, there were also some who had acquired shoe skates by model Ivar Ballangrud. I once remember snow being shoveled for a skating rink on the sports field, just behind the bus station. Water was then filled up, but then there was a change in the weather and the skating dream disappeared.
When it came to tobogganing, it mostly happened in "Fjellhammerbakken", but it was not completely harmless, because the cars also drove there.

As a boy at Haua in the winter there was also a lot of skiing. On the farm of Arthur Skjevrås, i.e. at Solhau, there was a long, fine toboggan run, which was very popular. Otherwise, there was good skiing terrain around "Flekken", on Kjørmo's farm. Both there and on a hill at Arne Fardal's we built some smaller jumps, but I can't remember how far we jumped. Sometimes when there was less snow in the valley, but all the more on Åsvold, it happened that a bus was made available, so that those who wanted to get up into good skiing terrain had their wish fulfilled. With Åsvold as a starting point, Per Pedersen and I set off on a trip to Skåland in Lund. The journey then passed the disused Gursligruva. On the hill down towards Gursli, I got stuck in a rut. The sudden stop resulted in the rucksack sliding up against the head and a fall was inevitable. As we continued our walk, my face was clear evidence of an unpleasant encounter with the crowd snow. On another trip from Åsvold, towards Guddal, it was Arvid Lindland who accompanied me. That time the trip went without incident for me, but unfortunately not for Arvid, because in one fall one ski tip, on his ski, was broken.

Photo from another nice ski trip, also originating from Åsvold, is shown in the photos below the text here.

Regarding the photos at the top, Per is there to the right of me and Einar to the left. Regarding the bottom photos, Knut was the photographer of the photo where we are sitting. The photo in the middle was taken by me and the one on the right by Finn. In other words, Stein and Arvid escaped the use of cameras on that trip. Incidentally, it is Arvid who has the bright anorak.

Vinterlige minner fra "Haua".

Min interesse for skøytesport var stor. Ved større mesterskap brukte jeg å sitte ved raioen og notere rundetider, slutt-tider og poengsummer. Lokalavisen ble gjennomsøkt etter skøyteløpere som deretter ble klippet ut og limt inn i ei utklippsbok. I noen tilfeller kjøpte jeg i tillegg «Sportmannen» fra en kiosk i Krossen.

Mine første skøyter var krøllskøyter. Vi brukte å feste skøytene til beksømskoene med reimer. De vanligste stedene å gå på skøyter var den gang på Årstad og der var den vanligste plassen Kryptevik, men det var også to andre steder der. På Kryptevik tror jeg de fleste skøytet i runder på isen, mens på det lille vannet, noe nærmere Haua, var kansje bandy mer vanlig. Jeg husker at jeg da en gang ble nedrent og fikk et ublidt møte, med bakhodet, i isen. Min eldre bror var da ikke sen med å få meg hjem. Den tredje plassen med skøyteis på Årstad mener jeg lå noe høyere og at det var lengre å gå dit.

Den siste skøyteturen min foretok jeg ved et vann ved den gamle skytebanen oppforbi Bjånesbakken innerst på Åmot. Da hadde jeg fått låne min eldste bror sine lengdeløpere med reimer. For å komme til og fra skøytebanen benyttet vi sykkel. På skøyteisen var det også noen som hadde anskaffet seg skoskøyter av modell Ivan Ballangrud. En gang husker jeg det måket snø for en skøyteplass på idrettsbanen, like bak buss-stasjonen. Deretter ble det fylt opp vann, men så ble det væromslag og skøyteis drømmen forsvant.

Når det gjaldt aking på rattkjelke skjedde det mest i «Fjellhammerbakken», men helt ufarlig var det jo ikke, for der kjørte også bilene.

Som gutt på Haua vinterstid ble det også en del skigåing. På garden til Arthur Skjevrås, dvs på Solhau, var det en lang fin akebakke, som var svært populær. Ellers var det fint skiterreng rundt «Flekken», på garden til Kjørmo. Både der og i en bakke hos Arne Fardal bygde vi noen mindre hopp, men kan ikke huske hvor langt vi hoppet. Noen ganger da det var mindre snø i dalen, men desto mer på Åsvold, forekom det at en buss ble stilt til disposisjon, slik at de som ønsket å komme opp i fint skiterreng fikk ønsket oppfylt. Med utgangspunkt Åsvold la en gang Per Pedersen og jeg i vei på tur til Skåland i Lund. Ferden gikk da forbi den nedlagte Gursligruva. I bakken ned mot Gursli kom jeg til å kjøre meg fast i ei fonn. Den bråstoppen resulterte i at ryggsekken sklei opp mot hodet og fall var ikke til å unngå. Da vi fortsatte turen var ansiktet mitt et tydelig bevis på et ublidt møte med skaresnøen. På en annen tur fra Åsvold, mot Guddal, var det Arvid Lindland som slo følge med meg. Den gang forløp turen uten uhell for meg, men dessverre ikke for Arvid, for i et fall ble den ene skituppen hans brekt.