On M/S "Vestan"

Angående bildet: M/S "Vestan" skal her inn i dokk.

Personene med hvite hjelmer er verkstedsarbeidere. Personen med grønn hjelm er trolig 1. styrmannen og

til høyre for han de tre maskinistene og elektrikeren, han med ryggen mot rekka. Nærmest til venstre er de to av

mannskapene fra Spania, som er omtalt i artikkelen her.
***

Regarding the image: M / S "Vestan" should here into the dock.

The people with white helmets workshop workers. The person with the green helmet is probably 1 mate and

to the right of his three engineers and electricians, with his back against the railing. To the left and close are the two of

crews from Spain, which is discussed in the article here.

Et par små hendelser, som inn-traff mens jeg oppholdt meg på M/S «Vestan», har jeg utrulig nok,

etter 44 år, ikke enda glemt. Tenkte derfor at jeg like godt kunne dele disse med besøkende til

Odd´s hjørne, for kanskje vil noen like slike små fortellinger også?

Her følger den andre av dem som jeg har tittel-ert som "Arbeidskameraten"

Den første er det lenke til her «Dusj eller løp, det er godt å kunne løpe».

Arbeidskameraten

Vi befant oss et sted, muligens i det Indiske hav, med kurs for Japan. Årstallet var 1970

og båten var M/S “Vestan”. Mannskapet var omtrent alle fra Norge, men jeg husker at elektrikeren

var Tysker og at han tidligere hadde vært fly-elektriker. Ellers var det også to Spanjoler blant oss,

og de arbeidet begge mest på dekk. Den ene, av dem, var forøvrig også

flink til å klippe og han fikk gjerne “frie tøyler” med min strie hårmanke. Det var den andre,

han som ikke klippet, jeg samarbeidet med den dagen. Arbeidsoppgaven vår var da å rengjøre

en kjele i maskinrommet. Arbeidet var ikke helt av det lette slaget, og den høye temperaturen

gjorde jobben ekstra krevende. Svetten bare nærmest rant av meg, jeg hadde det lett med å svette i varmen.

Jeg bevilget meg derfor å drikke, med visse mellomrom, fra en drikkevanns fontene der i maskinrommet.

Like ved blåste det også ut kald luft, slik at en i tillegg kunne kjøle seg litt.

Tidligere på dagen hadde jeg trolig også sikret meg med en salttablett eller to.

Min arbeidskamerat rystet på hodet og gav tydelig uttrykk for sin mening om at han som Spanjol,

var langt mer skikket til å arbeide i den høye temperaturen.

Faktisk hadde jeg heller ikke sett at han hadde vært borte ved drikke fontenen for å drikke

eller kjøle seg, så jeg var nær ved å tro at han trolig hadde rett da følgende hendte:

Jeg hørte plutselig et kraftig dunk bak meg og da jeg snudde meg,

for å se hva som hadde skjedd, ligger min kamerat rett ut på dørken, totalt “utslått”.

Vi fikk han så opp etter hvert, ved hjelp av litt vann, tror jeg da, og siden ved å få han

bort til der hvor den nedkjølte luften kom ut.

I etterkant tror jeg den arbeidsomme kameraten min trakk den slutningen at selv for Spanjoler,

kan det svare seg å drikke litt vann, i varmen, spesielt når en arbeidet så hardt som han.

Noen ganger undrer jeg meg virkelig over alle hendelsene jeg har husket fra tiden til sjøs,

men husken er lett å bære og heldigvis er den enda intakt, stort sett (Smilefjes). Jeg skriver

likevel ned episodene nå, før de går helt i glemmeboka. Kanskje noen en dag synes det kan

være litt snålt å “høre” om dem, eller hva, muligens bare greit å ha, som sangeren

Øystein Sunde synger så treffende om i en av sine sanger.

***

Forfatteren i sin fine lyse lugar på M/S "Vestan"

Etter bildet å dømme er dette et foto tatt etter M/S "Vestans" opphold på verksted i Innoshima Japan Juni 1970
***

The author in his fine bright cabin on the M / S "Vestan"

After the image to judge this is a photo taken by M / S "Vestans" stay at workshop in Innoshima Japan in June 1970

A few minor incidents , which hit home while I resided at M / S " Vestan " I utrulig enough ,
after 44 years, not even forgotten. Thought so I might as well share these with visitors to
Odd's corner , because maybe someone will like these little stories too?
Here is the second of them as I have title pea as " fellow workers "
The first is the link here « Shower or run, it 's good to be able to run ."

Work Buddy

We found ourselves somewhere, possibly in the Indian Ocean , bound for Japan. The year was 1970
and the boat was M / S " Vestan " . The crew were almost all from Norway , but I remember that the electrician
was German and that he had been fly - electrician. Otherwise, there were also two Spaniards among us,
and they both work best on deck. One , of them, however also
good to cut and he gladly " free rein " with my bristly mane of hair . It was the second ,
he who does not clip , I worked with that day. The task was then to spring clean
a boiler in the engine room. The work was not entirely of the lightweight battle, and the high temperature
did the job demanding . The sweat just almost ran me, I had it easy with sweat in the heat.
I therefore grant me to drink, at intervals , from a drinking water fountain there in the engine room.
Close by there are also blew out cold air , so it is also possible to cool slightly .
Earlier in the day I probably got me a salt tablet or two.
My work mate shook his head and gave clear expression of his opinion that he spaniel ,
was far more qualified to work in the high temperature .
In fact , I had not seen that he had been away at the drinking fountain to drink
or cool , so I was about to think that he probably was right when the following happened :
I suddenly heard a heavy thud behind me and when I turned around ,
to see what had happened , is my buddy right out on the floor , totally " knocked out " .
We got him up so gradually , using a little water , I believe then and since by getting him
over to where the cooled air came out.
In retrospect I think the hardworking my buddy drew the conclusion that even for Spaniards ,
it can respond to drink some water in the heat , especially when a work as hard as him.
Sometimes I wonder really all the events I remembered from the days at sea;
but the swing is easy to carry and luckily it still intact , mostly ( Smiley ) . I write
However, the episodes now, before they go completely forgotten. Maybe someday someone may find it
be a little weird to "hear" about them , or what, possibly just nice to have , as singer
Øystein Sunde sings so eloquently about in one of his songs.

The free translation from Google was used here, sorry if error.

Stories Me at sea News