Vinmun om en fortelling av Odd K. Hauge
Goyrub, fotografen i «Familie Fem», spør: «et godt råd, ski, maleriramme og en gavmild kunstner, kan det bli en fortelling av slikt?» Odd K. Hauge svarer: «sannsynligvis» og så begynner han å fortelle:
På slutten av åttitallet gikk det et arrangement i Stavanger Kunstforening, kanskje var navnet «Ta med deg et bilde»?.Lederen av begivenheten var daværende intendant i Stavanger Kunstforening, kunstneren Roland Lengauer (1941 – 2006) Det jeg likte best der var at kunstneren gav bildekritikk av bildene vi hadde tatt med oss. En av hans kommentarer jeg la spesielt merke til var: «Mindre er ofte mer». Da jeg senere gikk kritisk gjennom noen av mine malerier, var det nok det utsagnet som fikk meg til å beskjære et av mine større maleri ganske betydelig, enda til det alt var innrammet med en gylden ramme. For å forhindre at den store rammen skulle bli ødelagt, før jeg fikk malt et passende maleri, tenkte jeg det beste ville være å få byttet den bort til en kunstner som ofte arbeidet i større format.
Etter å ha kontaktet kunstneren Kjell Pahr-Iversen i Stavanger og satt han inn i saken, sa han at jeg kunne komme bort med rammen. Ettersom jeg ikke hadde tilhenger eller stor nok takgrind, ble løsningen å utvide takgrinden med skiparet mitt. Kunstneren smilte da han kom ut og fikk se rammen, og kommentarene hans var, såvidt jeg husker,: « Slike gamle treski hadde jeg også en gang - det er faktisk første gang jeg har fått en ski båret ramme». Heldigvis kunne han bruke rammen, og vi ble invitert inn for å plukke ut et bild, som vi hadde snakket om i forkant. Etter å ha sett gjennom flere av kunstnerens arbeider, hadde jeg igjen to stykker å velge mellom. Det ene var en pastell og det andre en kulltegning. Jeg var nok nærmest med å velge pastellen, da jeg kom på å spørre vår yngste sønn, som hadde blitt med på turen, hvilket han likte best. Han svarte med å peke på kulltegningen. Pahr-Iversen hadde nok merket seg dette lille «valg-problemet» mitt, for da grep han inn og sa til meg: «du kan få pastellen» og så henvendte han seg til vår lille sønn og sa: «du kan få han som sitter og spiller»
Skal si det da ble to glade karer, den ene stor og den andre liten, men med hvert sitt store kunstverk, som forlot den snille kunstnerens hus og satte seg inn i den parkerte Renault 12 TL 1975 modellen, med gamle treski på taket. Nå, selv i dag flere år etter, pryder de fine kunstverkene av Kjell Pahr-Iversen våre stuer, det ene er i Kopervik og det andre er på Bryne.
Vinmun on a story by Odd K. Hauge
Goyrub , photographer in " Family Five " ask " a good advice , skiing, painting frame and a generous artist , it could be a story of such a thing? " Odd K. Hauge says, "likely" and so he begins to tell:
In the late eighties was the event in Stavanger Art Society , perhaps the name "Take a picture "? .The leader of the event was former intendant of Stavanger Art Association , artist Roland Lengauer (1941 - 2006)
What I liked best was where the artist gave the picture critique of the photos we had taken with us. One of his comments I particularly noticed was: " Less is often more."
When I later went critically some of my paintings , it was enough that statement caused me to crop one of my larger painting quite significant, yet it all was framed by a golden frame . To prevent the large frame would be ruined before I got painted a suitable painting,
I thought it would be best to get it changed over to an artist who often work in larger format.
After contacting the artist Kjell Pahr - Iversen in Stavanger and put him into the case , he said that I could get away with the frame .
Since I did not have a trailer or roof rack large enough , the solution was to extend the roof rack with skiparet mine. The artist smiled when he came out and saw the frame,
and his comments were , as far as I remember, " These old wooden skis I had also once - it's actually the first time I 've gotten a ski borne frame ." Fortunately he was able to use the framework , and we were invited to pick out a picture , which we had talked about in advance. After looking through several of the artist's work , I had left two pieces to choose from. One was a pastel and the other a charcoal drawing. I was probably closest to choose pastel , when I came to ask our youngest son, who had been on the trip , which he liked best . He responded by pointing charcoal drawing. Pahr - Iversen had probably noticed this little " choice problem" mine, for when he intervened and said to me, " you can get pastel " and so he turned to our little son and said, " You can make him like sits and plays »
Should say it then became two happy guys, one large and the other small, but each in its great works of art, who left the kind artist's house and sat in the parked Renault 12 TL 1975 model, with old wooden skis on the roof. Now, even today, several years after, adorns the fine art works of Kjell Pahr-Iversen our living rooms, one is in Kopervik and the other is on Bryne.